Hei og velkommen til mitt sjette blogginnlegg! I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på filterbobler og ekkokammre og deres påvirkning på samfunnsutviklingen. Jeg vil bruke ulike kilder og en video for å belyse tematikken på best mulig måte.
Hva er Filterbobler og hvordan oppstår de?
Filterbobler er et forholdsvis nytt fenomen og oppstod som et resultat av internett. Ettersom internett og sosiale medier etter hvert har tatt over store deler av verden, har store selskaper utnyttet data og algoritmer til deres fordel. Facebook og google har mye data om oss, det gjør at de kan bygge filterbobler basert på våre interesser. Før vi går nærmere inn på temaet filterbobler, må vi vite hva det er. Her er et utdrag fra https://teknologiradet.no/ : «Filterbobler er noe vi havner i fordi søkemotorer og sosiale medier vil at vi skal få innhold som vi har større grunn til å like og klikke på, og dermed bruke mer tid og generere flere annonseinntekter. Det kan gjøre at vi – uten å vite om det – kan få mindre informasjon som utfordrer vårt eget verdensbilde.» Kort forklart vil det si at ut ifra det vi klikker, ser på, liker og bruker tid på, former det neste vi vil få opp på skjermen vår. Har du noen gang følt at det sosiale mediet du bruker virkelig treffer det du er interessert i? Da er dette et resultat av ulike filterbobler. Dette brukes altså fordi ulike bedrifter vil ha din oppmerksomhet. Oppmerksomheten din kan faktisk genere inntekter for forskjellige bedrifter, og derfor er også fenomenet filterbobler så utbredt. Formålet med filterbobler er at vi som brukere skal få informasjon som er «relevant» for oss.
Hva er ekkokammre og hvordan oppstår de?
Ekkokamre oppstår som et resultat av filterbobler, og blir derfor brukt i sammenheng med filterbobler. Som et resultat av filterbobler kan det skje at det oppstår ekkokammre. Dette skjer altså på bakgrunn av dine valg, samtidig med påvirkning av søkemotorer og sosiale medier. https://teknologiradet.no/ forklarer ekkokammre slik: «Ekkokammer kan oppstå når man stort sett har kontakt med likesinnede og sjelden blir utfordret på meningene sine. Når det skjer på nett, blir effekten forsterket, f.eks. ved at en nynazist deltar mye i et forum på en nynazistisk nettside. Et ekkokammer er noe vi selv oppsøker.» For å gi et mer forståelig eksempel, vil jeg se til USA. I nyere tid har det blitt snakket mye om amerikanerne og valgene som har foregått der de siste årene. Om du har hørt om gruppen Qanon, så kan dette være et eksempel på hvordan filterbobler og ekkokammre kan oppstå og fungere. Her ble det dannet ulike grupper på sosiale medier som mente det samme og som fant sannhet i hverandre, og kanskje det de har fått opp på sine sosiale medier individuelt. Det har også i senere tid oppstått en stor bølge av fake news i den amerikanske befolkningen.
Valget i USA 2016, sett i sammenheng med filterbobler og ekkokammre
Kan filterbobler og ekkokammre påvirke valg? For å belyse dette vil jeg bruke valget i USA i 2016 som utgangspunkt. Som nevnt tidligere i innlegget, kan valget i USA i 2016 ha blitt påvirket av sosiale medier. Jeg vil bare presisere, før vi går nærmere inn på det, at det er svært vanskelig å vite om dette faktisk var russere og om det faktisk skjedde, men flere bevis peker faktisk mot at det skjedde. Kort fortalt, kom det ut i senere tid at russere har laget ulike nettsider, nyhetsaviser og nettforum knyttet opp mot valget i USA i 2016. Det vil si at ingen nødvendigvis ble påvirket direkte, men derimot indirekte. Så avansert som sosiale medier, algoritmer og «personas» fungerer i dag, kan dette faktisk være mulig. Russere brukte digitale dataspor som ulike amerikanske borgere la igjen og utnyttet dette til å påvirke deres bilde på verden. Ut ifra datasporene amerikanere la igjen, kunne de se hvilke politiske parti de har søkt mest på og brukt mest tid på og dermed forme ulike nyheter, artikler og «fake news», for å påvirke borgernes tankegang. Dette er på et svært avansert nivå i filterbobler og ekkokammre, men igjen vil jeg bruke dette som eksempel for å belyse tematikken. Ettersom velgerne i USA da skulle finne ut hva de ville stemme, ble de utsatt for en del informasjon som nødvendigvis ikke kom fra bedrifter og organisasjoner med opphav i USA.
Det er vært flere saker og en stor debatt om dette i etterkant, men om man tar dette i betraktning, kan det faktisk være mulig at amerikanernes verdensbilde ble endret på bakgrunn av deres klikk på ulike artikler og nyheter. Dette kan da faktisk ha gått så langt at det dermed påvirket deres syn på det amerikanske valget i 2016.
Konsekvensene av filterbobler og ekkokammre og deres påvirkning på samfunnsutviklingen
Til slutt vil jeg si at filterbobler og ekkokammre blir for det meste brukt med gode hensikter, men jeg tror likevel det i noen tilfeller kan være negativt for de eksponerte. I henhold til det jeg har skrevet i blogginnlegget, vil jeg derfor si at i fremtiden blir det viktig og ha flere krav og regler rundt bruken av dette, slik at filterbobler og ekkokammre kan brukes til noe positivt.
Hva mener du om filterbobler og ekkokammre?
Jeg vil også informere om at Arne Krokan, min foreleser i digital markedsføring, har en blogg.
Ta en titt innom den om du vil lese en god blogg!
Kilder:
https://teknologiradet.no/project/demokrati-teknologi-og-ytringsfrihet/
Krokan, A. (2013). Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Forside bilde:
Bilde av USA sitt flagg
https://www.shutterstock.com/nb/video/clip-17821291-american-usa-waving-flag-united-states-america
Bilde øverst
2 Responses
Veldig bra innlegg. Et svært dagsaktuelt tema som vi kanskje ikke tenker over til vanlig, men påvirker livene våre daglig. Interessant og spennende å lese.
Hei Andreas!
Så spennende overskrift og blogginnlegg! Det er fint at lagt ved en video for å bryte opp innlegget ytterligere. Det er også bra at du benytter deg av linker underveis, men jeg vil anbefale deg å linke opp de «skjult» som hyperlinker. Håper det ga mening!
Lykke til med neste innlegg!
Thea K, studentassistent