Barrierer for bærekraft kommunikasjon

Hei og velkommen til mitt nyeste blogginnlegg. I dette innlegget skal jeg se nærmere på de fem ulike barrierene for bærekraft kommunikasjon. I mitt forrige innlegg skrev jeg om bedriften reMarkable og det vil jeg gjøre i dette blogginnlegget også. Jeg vil se på de ulike barrierene som er relevante for reMarkable og komme med forslag til hvordan de kan jobbe seg rundt dem.

Barrierer for bærekraft kommunikasjon

Når en bedrift skal kommunisere sitt arbeid rundt bærekraft er det flere barrieren de bør styre unna. Disse barrierene kan gjøre at kommunikasjonen blir mindre effektiv og at budskapet bak kommunikasjon ikke kommer frem slik de ønsker. reMarkable driver til nå ikke mye med bærekraft kommunikasjon, men det er allikevel relevant for å unngå disse barrierene når de begynner med det. Det er flere barrierer som er relevante for reMarkable, men jeg vil ta for meg de jeg ser på som mest relevante.

Distanse

Den første barrieren for bærekraft kommunikasjon er «distanse». Barrierene går ut på bedriften fokuserer for mye på fortid og fremtid når forbrukernes tanker som oftest er om i dag og de neste ukene. I tillegg til dette er det ofte også mye geografisk og sosial distanse til det som blir snakket om når det gjelder klima. Dette kan skape en følelse av «det gjelder ikke oss, det gjelder dem». Alt dette fører til en ansvarsfraskrivelse. Vi forventer at det fikses. (Stoknes, 2019). I reMarkable sitt tilfelle kan det unngå dette ved å formidle produktet uavhengig om det er brukt eller nytt, som en enkel handling som utgjør en forskjell i dag. Ved å kommunisere på denne måten kan reMarkable minske gapet forbrukerne kan føle på i form av distanse. En mer presis kommunikasjon vil gjøre at forbrukerne ikke føler at det er for langt borte, og at handling de gjør ved å kjøpe reMarkable utgjør en forskjell.  For å gjør det mer klart for forbrukerne kan reMarkable beskrive forskjell det utgjør ved bruk av tall og eksempler, dette vil bidra til at forbrukerne får det på nært hold og «distansen» forbrukerne føler på vil kunne bli kortere.

Dommedag

Barriere to er det vi kaller «dommedag». Dommedag profetier fører ofte til frykt mer enn handling og kan derfor virker mot sin hensikt. 80% av artikler fører en dommedags strategi og dette er med på å skape frykt. I følge Stoknes er det «tre ganger så mye negativ informasjon om klimaendringene enn positiv informasjon, noe som strider imot det psykologiske prinsippet om at èn negativ beskjed skal følges opp av tre positive beskjeder ( Stoknes, 2019). Et eksempel på en dommedag artikkel er VG sin formidling av den nye klimarapporten som nettopp kom. VG sin vinkling kan bidra til å skape frykt mer enn handling som tidligere nevnt, og vil derfor kunne virke som sin hensikt

                                                                                

Barrierene «dommedag»legger tydelige føringer for hvordan reMarkable bør vinkle bærekraft kommunikasjonen sin. For å jobbe seg rundt «dommedag» barrierene kan reMarkable fokusere på historiefortellinger der de setter lys på smartere løsninger og grønnere samfunn. Om de vinkler det mer positivt kan det gjøre at forbrukerne ikke vil sitte igjen med følelsen av frykt og kanskje noen vil sitte igjen med en økt motivasjon for å være med å bidra mer, i form av å kjøpe reMakable.

Kognitiv dissonans

Barriere tre er «kognitiv dissonans». Denne barrieren handler om at det kan være spenning mellom tanker og handlinger, altså en konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør. I noen tilfeller kan folk velge å ikke tro på klimaforskere og legge større vekt på forskere som sier noe annet. Disse utgjør ofte et lite mindretall og kan til tider legge vekt på de argumentene som passer til egne handlinger ( Stoknes, 2019.) Her vil det være flere tiltak reMarkable kan iverksette. Et av de tiltakene som kan hjelpe dem rundt denne barrieren er å legge frem rapporter/indikatorer som alle kan forstå. reMarkable kan for eksempel bruke dette til å vise hvor mye co2 du som forbruker kan spare i løpet av fem år hvis du bytter til reMarkable. De bør også vinkle sette det i et positivt lys som dette for eksempel: de neste 5 årene kan du spare X mengde co2″. Dette vil gjøre at den gjennomsnittlige forbrukeren til reMarkable vil forstå hva som ligger til grunn for å velge reMarkable. Ved å være presise med tall på hvor mye den enkelte forbrukers handling teller, vil det også være med på å bygge opp en høyere troverdighet fra forbrukernes side. Det kan resulterer i at de som ønsker å kjøpe reMarkable velger å tro på reMarkable og ikke minst får reMarkable vist hvilken forskjell de selv ønsker å utgjøre med hjelp fra sine forbrukere.

Disse barrierene er virkemidler som hindrer bedrifter å oppnå effektiv bærekraft kommunikasjon. For at bedrifter skal drive effektiv bærekraft kommunikasjon bør de altså unngå disse hindrene slik at de kan oppnå det de ønsker med kommunikasjonen sin. For remarkable vil dette være viktig å ta hensyn til når de utarbeide sin strategi for bærekraft kommunikasjon.

Kilder:

Per Espen Stoknes, 2021, Grønn Vekst og strategitrappa, videoforelesning

Forside bilde: skjermbilde hentet fra VG.no nyhetskonto på snapchat